Pilegrimen våger å forlate det kjente og begi seg ut i nytt landskap der han blir ‘peregrinus’ – en fremmed. I middelalderen dro han mot valfartsmålet for å takke, søke helbred eller gjøre bot. I vår tid søker han kunnskap, rekreasjon og erkjennelse; i dag er veien kanskje viktigere enn målet.

Espen Askeladd er i slekt med pilegrimen; han har alle sanser åpne, hører naturens stemme, ser de nødlidende og deler med den som trenger hjelp. Det er han - og ikke bedreviterne Per og Pål – som tar utfordringene og vinner prinsessen og halve kongeriket. Pilegrimen skjønner at han har en vei å gå, og at det er en risiko forbundet med å legge ut på vandring. Men mulighetene er der for den som våger å ta steget, og pilegrimen kan vende hjem fra sin ferd en idé rikere og en fordom fattigere. Olavstradisjonen Trondheim – i gamle dager kalt Nidaros – er et anerkjent pilegrimsmål med historiske tradisjoner.

Kong Olav ble kåret til helgen i år 1031. Kulten rundt ham spredte seg til Norden, til de britiske øyer, til hansabyene ved Østersjøen, til Nederland og Normandie. Også i Spania, i Russland og i Bysants finner vi spor etter olavskulten. Det eldste bevarte portrettet av Hellig Olav finnes på en søyle i Fødselskirken i Betlehem. 



Forekomsten av olavskirker i Norden, på De britiske øyer og på kontinentet viser at olavstradisjonen – i tiden før 1540 – har hatt en storstilt utbredelse over hele Nord-Europa.

Tap og seier Olav Haraldsson (995-1030) ble Norges første rikskonge. Han ga landet et kirkelig og et statlig lovverk (kristenretten), og han ga kristendommen fotfeste ved å bygge kirker og innsette prester. Plikten til å verne de svake og evnen til å vise barmhjertighet var blant de dyder som kongen forsvarte. Men den mektige kong Knud av Danmark ville gjenerobre Norge. Han kjøpte seg lojalitet hos de norske lederne som sammen med bøndene vendte seg mot kong Olav. I 1029 flyktet kongen til Russland og tilbrakte sitt siste leveår hos svogeren, storfyrst Jaroslav i Kiev. I 1030 drar Olav tilbake til Norge for å gjenvinne makten. Det avgjørende slaget finner sted på Stiklestad den 29. juli. Kongens hær overmannes av motstanderne, og kongen faller. Etter slaget blir kongens lik i hemmelighet smuglet til Trondheim og gravlagt i en sandbanke ved Nidelven. Etter et år åpnes graven. Mirakler har skjedd, og Olav blir kåret til helgen av biskop Grimkjell. Sankt Olavs legeme flyttes fra sandbanken til alteret i Klemenskirken. Syke og syndige mennesker legger ut på vandring langveis fra for å bli friske og frie ved helgenkongens skrin. Hellig Olav blir hedres som martyr og Norges apostel, helgenkongen som fullfører kristningen av Norge.

Nederlaget i slaget på Stiklestad vendes til seier ved at kongens mål om å samle og kristne Norge nå blir realisert. 

Lengst mot nord Nidaros ble sete for kulten rundt Hellig Olav og byen blir et betydelig valfartsmål i Nord-Europa. Å dra nord til Nidaros var livgivende. Kirken var en motvekt til kraftanstrengelsene pilegrimene måtte gjennom for å komme  til veiens ende. Rundt 1070 starter kong Olav Kyrre byggingen av en steinkirke over Olav den Helliges grav. Valfarten øker og mottaket av pilegrimene former kirken. Bedre økonomi bidrar til at kirken kan utvides. Fra 1153 til reformasjonen i 1537 var Nidaros landets erkebispesete og åndelig sentrum for et område som omfattet Grønland, Island, Færøyene, Orknøyene og Isle of Man. Arkitekt og byggherre for Nidarosdomen var erkebiskop Eystein Erlendsson som i 1183 satte i gang byggearbeidene med en gotisk katedral, en katedral som først sto ferdig omkring år 1300. Det har vært sagt at Nidarosdomens tilstand til en hver tid har vært et mål på det norske rikets situasjon. Og historien viser at det langt på vei har vært riktig. Til lands og til vanns Middelalderens pilegrim fulgte tjodveien, datidens allmannvei. Det var ikke bare én, men mange pilegrimsveier til Nidaros. På dette kartet ser vi seks av disse, sjøveien inkludert.

For å legge til rette for korte og lengre vandringer langs gamle veifar, har norske myndigheter  satt opp retningsskilt og merkestolper langs flere av disse veiene. Om pilegrimsrutene til Nidaros