 |
|
|
På 1990-tallet kom oljeeventyret til Midt-Norge |
|
|
Indeksside byleksikon
Trondheim har hatt industriell virksomhet siden 1200-tallet. Næringsmiddelindustrien har alltid vært viktig, men byen har tidligere også hatt en stor mekanisk og kjemisk industri.
Trondheim er det dominerende industrisenter i Midt-Norge. Byen har variert industri. NTNU og SINTEF har stor betydning for industriell forskning, og dette har ringvirkninger i byen. Det ligger industriområder østover langs fjorden fra Lade til Ranheim. Ellers er mye industri lokalisert til Sluppen, Selsbakk, Heimdal og Ila.
Industrivirksomheten i Trondheim er av gammel dato. Den har sin opprinnelse i håndverk, men enkelte håndverksbedrifter var så store, at det er riktig å snakke om industriell virksomhet. Det gjelder bl.a. Teglverket på Bakklandet, som ble opprettet allerede på 1200-tallet, enkelte reperbaner, skipsverft og møllebruk. Den første industribedriften i moderne forstand var Fabriken ved Nidelven, grunnlagt 1843 som mekanisk verksted og metallstøperi.
I første halvdel av 1800-tallet var det næringsmiddelindustrien som var den dominerende næringen. Byen hadde f.eks. 17 brennerier. 1842-75 skjedde det en sterk økonomisk oppgang med mange industrietableringer. Det kom en nedgangsperiode fra 1875, men igjen bedre konjunkturer fra 1890. I siste halvdel av 1800-tallet ble flere håndverksbedrifter industrialisert, slik som Klem, Hansen & Co.s garveri, Ilens Reperbane og Reperbanen på Bakke. Håndverksmesteren ble nå kapitalist, og svennen arbeider. De første fagforeningene ble også grunnlagt i denne perioden.
Det kom til en ny krise 1901, men fornyet oppgang fra 1905. Byens betydeligste industrimann var da generalkonsul Adolf Øien, som var grunnlegger av eller medinteressent i store deler av industrivirksomheten. Under den første verdenskrig rådet det høykonjunktur, som varte en stund etter krigen, mens mellomkrigstiden ellers var preget av nedgang og stagnasjon. Under den annen verdenskrig var det stor etterspørsel, men mange bedrifter gikk allikevel dårlig, da det var mangel på råvarer.
Etter den annen verdenskrig startet en lang oppgangsperiode, som varte til 1975. I denne perioden ble det etablert flere nye bedrifter. I siste halvdel av 1980-årene ble mye tradisjonell industri nedlagt i Trondheim, etter å ha blitt kjøpt opp av utenbys spekulanter og strippet for sine verdier. I 1990-årene er det igjen en beskjeden nyetablering.
En viktig gren av industrien i Trondheim var tidligere bekledningsindustrien. Det fantes både skofabrikker som "Stabil" (grunnlagt 1922, nedlagt 1954), og veverier som det kortlivede Nidarø veveri (1889-94), Ilens Uldvarefabrik, Trondhjems Tekstilfabrikker (grunnlagt 1930) og Bernhard Brænnes Uldvarefabrikk (1849-1994. Bekledningsindustrien forsvant fra byen i løpet av 1960-årene.
Byggevareindustrien har lange tradisjoner i byen. Her fantes både teglverk, sagbruk og ferdighusfabrikker. Byens eldste industribedrift var Trondhjems Aktieteglværk, eller Teglverket på Bakklandet, med aner tilbake til 1200-tallet, og nedlagt i 1980-årene. Et annet stort teglverk var Strindens teglverk, grunnlagt 1898 og nedlagt 1970. Byens tredje større teglverk var Nidaros Teglverk, som var i drift fra 1900 og ble nedlagt 1925. - Av sagbruk fantes bl.a. de store brukene ved Leirfossen og på Nidarø, og Digrebruket i Ila. Ellers har byen i dag en steinullfabrikk, Leangen fabrikker, som produserer bygningsisolasjonsmateriale.
I forbindelse med miljøet omkring NTH har det vokst frem en rekke elektroniske industribedrifter, som Autronica, Siemens Norges avdeling i Trondheim og Stentofon A/S.
Det har ikke vært mange emballasjebedrifter i byen, men Trondhjems Korkfabrik må regnes med til denne kategorien.
Av industriell energiproduksjon bør spesielt Gassverket og Trondheim Energiverk nevnes.
En viktig garveribedrift var Klem, Hansen & Co., som ble grunnlagt som håndverksbedrift 1852, og som omkring 1870 var landets største garveribedrift. Den ble nedlagt 1939.
Det har eksistert grafisk industri i Trondheim siden 1700-tallet, da det ble etablert flere boktrykkerier. Flere av dem ble senere også avistrykkerier. De viktigste trykkeriene i nyere tid er Aktietrykkeriet og Lade Offset.
I Trondheim fantes det tidligere en god del kjemisk industri, bl.a. Lade Fabriker, grunnlagt 1918 og allerede 1926 sammensluttet med DeNoFa Lilleborg fabrikker, men i fortsatt drift i Trondheim. En annen kjent kjemisk bedrift var A/S Sodium, eller De elektrokemiske Fabriker i Trondhjem, som produserte saltsyre, soda, kalilut og klorater. Også Norsk Alkalin i Ilsvika var en kjemisk bedrift, i likhet med Spørck & Co.s såpe- og kjemiske fabrikk, senere Nidarø fabrikker.
Trondheim hadde tidligere en stor mekanisk industri. Den betydeligste bedriften var Trondhjems Mekaniske Værksted, som ble opprettet 1872 av ingeniør Sophus August Weidemann. Bedriften bygde på de tidligere mekaniske bedriftene Fabriken ved Nidelven og Trolla Brug. TMV var lenge byens største arbeidsplass, og fortsatte som en stor industriell virksomhet til aksjemajoriteten 1960 ble overtatt av A/S Akers Mekaniske Verksted og bedriften ble en del av Akergruppen. TMV ble nedlagt 1983. - Av mindre mekaniske bedrifter kan nevnes Baklandets Støberi og mekaniske Værksted, Isidor Nielsens mekaniske verksted, Trondhjems Dokselskab og Ørens mekaniske Værksted.
En annen stor sektor er metallvareindustrien, som har aner tilbake til 1600-tallet. De eldste bedriftene var Hammerverket i Vikelva, som foredlet kobber fra Røros og Løkken kobberverk, og kobbervalseverket på Leira. Her ble det senere anlagt en krom- og svovelsyrefabrikk. - I dag er den betydeligste bedriften Fesil, en videreføring av Ila og Lilleby Smelteverker, som oppstod 1932 som en samling av Ila Smelteverk (grunnlagt 1906) og Lilleby smelteverk (grunnlagt 1927). Ellers eksisterte Nobø Fabrikker (grunnlagt 1918) som en betydelig metallvarebedrift til 1992. - Andre betydelige bedrifter var også Norsk Staaltaugfabrik, Trondhjems Jernindustri, Trondhjems Nagle- og Spigerfabrik (i dag Teeness A/S) og Düwels Taugverk- og Staalkabelfabrik.
Byen har hatt mange møbelfabrikker, de fleste små. Av de mer betydelige var Trondhjems Speil- og Møbelfabrik.
En meget betydelig bransje er næringsmiddelsektoren. Det fantes i eldre tid en rekke bakerier som etter hvert ble utviklet til industribedrifter. Byens mest betydelige bakeri var Halseths bakeri, grunnlagt 1863, og fra 1917 drevet videre som Trondheim kommunale bakeri. Av eksisterende industrielle bakerivirksomheter kan nevnes Byåsen bakeri, Erichsens konditori, Goman-Bakeriet, Helgesens Bakeri, Rosenborg bakeri og Wilh. Hoff A/S.
Brennerivirksomheten var betydelig på begynnelsen av 1800-tallet, og det mest betydelige brenneriet var Jørgen B. Lysholms destilleri.
En annen viktig næringsmiddelindustri er bryggerinæringen. I dag gjenstår det to bryggerier. Det største og viktigste er E.C. Dahls Bryggeri (grunnlagt 1856). Bryggeriet ble tidlig byens ledende, og utkonkurrerte etter hvert alle andre bryggerier i byen. To andre betydelige bryggerier var Aktiebryggeriet og Trondhjems Bryggeri. Den andre produsenten av øl og mineralvann i byen i dag er Tromi Bryggeri (tidl. Trondheim Mineralvannfabrikk).
Til næringsmiddelindustrien må også regnes de mange tobakksfabrikkene som har vært i virksomhet i byen, bl.a. Nordenfjeldske Tobaksfabrikk A/S (NO-TO-FA).
En svært viktig industrisektor er også videreforedling av landbruksprodukter. Trondheim har alltid mottatt store mengder landbruksprodukter, og i stor grad videreforedlet disse. Av de viktige bedriftene her kan nevnes Trondhjems Preserving Company og Bøndernes Salgslag, en av Trondheims største industribedrifter.
Maling av korn har lange tradisjoner som industriell virksomhet i Trondheim. Ila møllebruk har aner tilbake til middelalderen. Møllevirksomheten var lenge i hendene på firmaet Piene & Søn, som 1991 ble overtatt av melfirmaet Stormøllen.
Melkeomsetningen og den industrielle videreforedlingen av melk ble ivaretatt av Trondhjems Meieri A/S, grunnlagt 1883. Det ble 1947 en del av Trøndermeieriet, som var en sammenslutning av Trondhjems meieri, Trondhjems melkeforsyning og flere mindre meierier i omegnskommunene, som alle drev melkesalg i Trondheim. Meieriet drev Melkesentralen på Buran. Trøndermeieriet ble 1983 en del av A/L Trøndelag Meieri.
En svært viktig næringsmiddelbedrift er Nidar AS, grunnlagt 1912. Bedriften produserer konfekt, spisesjokolade og andre næringsmidler. Den fusjonerte 1970 med næringsmiddelfabrikken L. Erbe & Søn og 1980 med Bergene, Oslo.
En tidligere storindustri i Trondheim var repslagervirksomheten. Denne utviklet seg fra håndverk til industrielle foretagender. Av de viktigste reperbanene kan nevnes Dahls reperbane, Hegdahls reperbane, Ilens reperbane, Reperbanen på Bakke, Reperbanen på Kalvskinnet og Selmers
reperbane.
Tekstilindustrien var tidligere en stor industri i Trondheim, men det finnes ikke lenger denne typen industri i byen. Tekstilindustrien har sin opprinnelse i håndverksbedrifter, veverier og fargerier, som etter hvert utviklet seg til industribedrifter. En av byens betydeligste tekstilbedrifter var Bernhard Brænne A/S, grunnlagt 1849. Virksomheten omfattet opprinnelig fargeri og klædemølle, senere utvidet med ullspinneri, veveri og kjemisk renseri. En tradisjonsrik fargeribedrift var fargeriet i Schjølberggården, grunnlagt 1779, og nedlagt da gården ble flyttet til Folkemuseet 1967. En viktig tekstilfabrikk var Sellgrens Veveri A/S, grunnlagt 1926, og produsent av velkjente møbelstoffer. Bedriften ble 1987 flyttet til Tingvoll på Nordmøre.
Av treforedlings- og papirfabrikker har byen hatt mange. En av de viktigste er Forsøget, grunnlagt 1751 som kruttmølle, og ombygd til papirmølle i 1820-årene. Fra 1872 drev Carl W. Ianssen bedriften, som A/S Trondhjems Papir- og Papfabrik. Digrebruket drev byens første ferdighusfabrikk. Byens viktigste treforedlingsbedrift i dag er Ranheim Papirfabrikk, grunnlagt 1884 som Ranheim Cellulosefabrik.
Kilde: Trondheim Byleksikon, Terje Bratberg (red.) Kunnskapsforlaget 1996, redigert i 1999 og gjengitt med samtykke fra Kunnskapsforlaget.
|
|
