In English, please

Byggingen av Stiftsgården var høydepunktet i et «overdådighetsbyggeri» som startet omkring 1760 og kulminerte med byggingen av Lade gård i 1811. I denne perioden ble de største trehusene i Trondheim bygd, med større takhøyde og flere rom enn noe av det som var bygd før i byen. I omlandet ble det bygd "lystgårder" med staselige hager og fornemme alléer.

Fram til midten av 1700-tallet hadde selv de rikeste hatt relativt beskjedne hus, basert på lokal byggeskikk og tradisjon. Men i andre halvdel av 1700-tallet ble det moderne å vise at man var velstående, det ble til tider en konkurranse mellom byens finere fruer om å ha de høyeste parykkene, de mest overdådige selskapene og de største husene.

Trondheim har lange tradisjoner som handelsby. På 1600-tallet har byen tre fundamenter for sin handelsvirksomhet: Fisken i havet, trærne i skogen og malmen i fjellet. Dette gir byen et solid grunnlag for oppbygging av kapital. Nå  kommer de nordtyske innvandrerne til Trondheim, velsituerte kjøpmenn fra Flensburg, handelsbyen som i århundrer var et knutepunkt for nordeuropeisk handel. Kong Christian IV gir privilegier til kjøpmenn som tar borgerskap i byen, og  «Det Islandske Kompagni» i København får enerett til handel øst for Vardøhus. Flensburgerne er kommet for å bli. Ved begynnelsen av 1700-tallet er mange av byens kjøpmenn innvandrere, de fleste fra Nord-Tyskland og Jylland. Byens grosserere og proprietærer heter Hagerup, Hornemann, Meincke, Angell, Schøller og Lorck.

Impulser fra kontinentet
Ut gjennom siste halvdel av 1700-tallet bygger disse patrisierne den ene praktbygningen etter den andre i området mellom Kjøpmannsgata og Munkegata. De fleste av disse er nå borte eller flyttet til andre steder. Byggematerialet var tre, men de arkitektoniske forbildene var murte slott og paléer ute i Europa. Tilreisende byggmestere, eller offiserer som hadde gjort tjeneste utenlands bragte stilimpulsene hjem. Stilpreget  skifter gjennom perioden  fra barokk og rokokko til klassisisme og empire.

Ved Torget står to av disse praktbygningene igjen: Hornemannsgården (fra omkring 1780) og Svaneapoteket - eller Sommergården - som sammen med Hornemannsgården danner østveggen i Torget (fra 1770-åra).  Samtidig med det som skjedde inne i byen var det storstilt byggevirksomhet på storgårdene i omegnen, som alle var kjøpt opp av velstående kjøpmannsfamilier. Disse landstedene, med vakre tun- og hageanlegg og frodige interiører, var rammer rundt et utstrakt selskapsliv  på slutten av 1700-tallet.

Hornemannsgården. Foto: Jiri Havran

Lade gård, som fikk sin nåværende form i 1811, er vel det staseligste av de gamle gårdsanleggene, mens Leangen, fra 1820 og Ringve, med bygninger fra før 1700 til vår tid, har de vakreste parkanleggene. Stilimpulsene utenfra påvirket også "den jevne borgers" hus. Både på Bakklandet, i Midtbyen og i Ila finner vi trehus fra første halvdel av 1800-tallet  med tidstypiske detaljer i  fasadene.

Arkitekturvern fikk for alvor gjennomslag i  planarbeidet i Trondheim rundt midten av 1970-årene, og vi kan derfor  glede oss over en rik arv fra trearkitekturens gullalder.

• Les om Stiftsgården