In English, please

I gammel tid ble Norges konger hyllet på Øretinget i Trondheim, tingstedet ved Nidelvens utløp. Harald Hårfagre (865 - 933) ble tatt til konge her. Under Harald Hardråde (1015-1066) ble rikssamlingen fullført, og Trondheims status som landets hovedstad befestes. Kongshylling på Øretinget får riksomfattende gyldighet. Fra 1204 må den nyutnevnte kongen sverge kongeeden på St. Olavs skrin. Øretinget flyttes til Domkirkegården.

Flere av middelalderens konger ble stedt til hvile i St. Olavs by. Selv om de døde i andre deler av landet eller i utlandet, føres de til Trondheim for å bli gravlagt her.

Kroning og signing i Nidarosdomen
Før 1818 kjenner vi til tre konger som ble kronet i Nidarosdomen: Karl Knutsson Bonde i 1449, Christian I i 1489 og Hans i 1583. Så må vi helt frem til 1818 for å finne neste kroning, nemlig av Carl Johan XIV.  Avholdte Carl XV og  Louise krones i 1860, og det blir  folkefest i byen: Det var stas og heilagdom i Trondheim den dagen. Eg har aldri sett slikt, og eg kan tru Trondheim heller aldri har sett maken, skriver dikteren Aasmund Olavsson Vinje.

Neste konge til å bli kronet var Oscar II og hans dronning Sophie. Det skjedde den 18. juli 1873. I ti dager oppholdt kongefamilien seg i byen. Det var militærparader og festligheter, og  kongen holdt selv en middag for 800 gjester.

I 1905 oppløses unionen med Sverige, og Norge får sin egen konge. Prins Carl av Danmark, som var gift med prinsesse Maud, blir tilbudt kronen. Prins Carl stilte som krav at han måtte ha folkets støtte. Høsten 1905 blir det bestemt å holde en folkeavstemning om statsformen. 259 563 stemte for monarki, mens 69 264 var for republikk. Avstemningen ga Prins Carl et klart mandat fra folket. Norge får verdens eneste "folkevalgte" konge.

Det nye kongeparet kom til Norge 27. november 1905. Prinsen, som hadde tatt navnet Haakon den VII, tok Alt for Norge til sitt valgspråk. Den 22. juni 1906 ble kong Haakon og dronning Maud kronet i Nidarosdomen. Etter kroningen  ble det arrangert folkefest på Ilevollen der også kongen var til stede.

Stortinget opphevet kroningsparagrafen i grunnloven i 1908, og Haakon VII var den siste norske kongen som ble kronet i Nidarosdomen.

Kong Olav V overtok kongegjerningen ved sin fars død i 1957. Det var liten stemning i regjeringen for å gjøre for mye ut av den nye kongens formelle overtagelse. Helst hadde regjeringen sett at det skjedde en slags edsavleggelse i stortinget. Men kong Olav ønsket selv å bli signet  i Nidarosdomen. Og slik ble det; den 22. juni 1958 ble kongen signet i Trondheim.

Kong Olav V overtok en krevende arv å forvalte etter sin far. Kong Haakon var blitt selve symbolet på landets frihetskamp og selvstendighet. Men gjennom sin sterke pliktfølelse og medmenneskelighet videreførte han farens valgspråk. Olav V ble Norges avholdte folkekonge.

Kong Harald V overtok kongegjerningen ved sin fars bortgang i januar 1991. Kong Harald V og dronning Sonja ble signet i Nidarosdomen 23. juni 1991. Kongeparet tok opp tradisjonen etter Olav V og dro landet rundt på signingsturer i 1991 og 1992.

Riksregaliene, kongemaktens verdighetstegn, oppbevares i Nidarosdomen. Av historisk forståelige grunner, som vi skjønner.