Åpningstider:
Medio mai - primo september: Daglig båtavgang fra Ravnkloa hver hele time mellom kl 10.00 og kl 18.00. I godt vær går båten kontinuerlig. Kapasitet: 98 personer.

Om sommeren arrangeres det en utstilling av trøndersk kunsthåndverk i den gamle vaktmesterboligen.

Gruppeturer arrangeres fra midten av april til slutten av september.
Restaurantkapasitet 300 personer. Henvendelse: Nova Hotell Kurs og Konferanse.

Bakgrunn
Munkholmen er en liten øy i fjorden rett ut for Trondheim. Napolibukta har sitt Castel del-Nuovo, Trondheimsfjorden har Munkholmen.

En utlending skal det ofte til, for å fatte det pittoreske i omgivelsene; egyptologen Edward Clarke skrev i 1799 at den overstrålte sitt italienske motstykke. Etter bybrannen i 1681 hadde Cicignon risset opp sin byplan, Munkegata ble lagt på skrå i forhold til kvadraturen så Munkholmen og Nidaroskatedralen havnet i siktepunktene. De grådystre murene der ute holder på skjulte budskap, de ligger lag på lag som årringer av historien; og noe ga gjenklang i verdenslitteraturen!

Når ikke vindkuler fra fjorden oversprøyter den med ramsalt skum, kommer badegjester i store skarer hit ut i sommersesongen. De soler seg på festningstunet, eller oppsøker Bondeungdomslagets teateroppføringer. Ladejarlene foretrakk "Holmen" som rettersted. Hodene til Håkon Jarl og trellen Kark ble satt på nidstake, få år før Olav Tryggvason rodde innover og grunnla Kaupangen. I følge islandske annaler stiftet lendermann Sigurd Ullstreng et kloster her i 1105 eller noe før, "Nidarholmen" ble ført inn som det eneste i Pavens takstbøker, og like før 1200 skrev munken Tjodrek en norsk Kongesaga på latin. Men klostret falt i ruiner før reformasjonen.

Siden ble holmen trukket nærmere historiens malstrøm. Før krigen i 1658 var det på tale med et forsvarsverk, men kongen hadde alt erklært krig. Hastverk bidro til at Trøndelag og Møre ble en del av Sveariket. Etter freden i Roskilde måtte 3000 trøndere marsjere til "østfronten", de færreste så gårdene sine igjen. Nå kom det skyts og vaktstyrker på Munkholmen. Men Norge viste seg å ha både adel og forsvarsvilje. Øverstkommanderende Jørgen Bjelke og broren Ove til Austråt sendte tropper for å hjelpe trønderne å bli nordmenn igjen. Munkholmen ga seg først, og innen jul var landskapet fritt. Til bolverket som reiste seg på Munkholmen, gikk båter i skyttelfart med kalk og stein fram til 1661. Ikke minst med øl til tørste festningsbyggere, over 400 tønner på en sesong.

Dype kjellerhvelv og råkalde cellegolv ble tilhold for samfunnets utstøtte; - frafalne adelsfolk, utro embetsmenn, teologer med anfektelser, eller ekte svindlere. Rikskansler Peder Schumacher Griffenfeld ble i 1671 styrtet fra maktens tinde og ned i fangehullet; - han som i velmaktsdagene var Fredrik IIIs yndling, forfatter til tvillingrikenes egen "Kongelov"! Han slapp ut etter 18 år, 64 år gammel og dødssyk. Mannens miserable skjebne inspirererte Victor Hugo til "Fangen på Munkholmen", om ikke også "De elendige"! En annen franskmann, Jacques de la Tocnaye, skrev i en reiseskildring 100 år etter, at han var rystet! Ennå i 50 år var straffangene her. I 1893 ble festningen nedlagt. Men tyskerne fant festningsholmen egnet som luftvernbase for Ubåt-bunkeren Dora inne i havnen. STATSBYGG Midt-Norge holder i dag stand med jevnlig vedlikehold og nytt flomlysanlegg. Så vi skal minnes om de mange årringene.

Av Griffenfeldts fangecelle står bare cellevinduet tilbake i tårnveggen, med en minneplakett over. Etter hans rundgang gjennom 18 år, satt dype spor igjen i cellegolvet, og minnet satt igjen i historiebøker i generasjoner! Golvet ble dessverre revet under en festningsmodernisering på 1850-tallet.

• Munkholmens venner

Tekst: Dag-Ivar Rognerød

Fotografier: Vårstemning på Munkholmen. Foto: Ivar Haugan © Nova Hotell Kurs og Konferanse
Under: Griffenfeldts cellevindu. Foto: Jiri Havran ©